Papir, e-media og miljø: Informasjonsbærerne må sammenlignes

Det er en trend i tiden at vi skal slutte å bruke papir og gå over til elektroniske medier for å spare miljøet. Men er det riktig at elektroniske medier er mer miljøvennlige enn papir? Ved en slik sammenlikning er det bærerne av informasjonen som må sammenlignes.

Svaret må derfor bygge på en sammenligning av fakta for hele verdikjeden for både papir
og elektronisk utstyr, skriver miljødirektør Georg Carlberg fra Norske Skog i et innlegg publisert
av Nationen. Carlberg er medlem av miljøutvalget til Print Power Norge.

Den viktigste råvaren til papir er den fornybare skogen. Papir kan gjenvinnes og gjenbrukes 5-7 ganger. Gjenvinningsgraden er 70 % i Europa. Når fibrene ikke kan benyttes til papirproduksjon lenger, kan de brukes som bioenergi og erstatte fossilt brensel.

Råvarene til elektronisk utstyr er ikke fornybare. Metalldelene kommer fra gruvedrift og plastdelene
fra olje. Gjenvinningsgraden er bare ca. 20 %, og mange komponenter lar seg ikke gjenbruke
eller resirkulere. Vi bytter våre elektroniske «duppeditter» ofte. Med liten grad av gjenvinning og resirkulering fører dette til et stort avfallsproblem. I USA kastes mellom 30 og 40 millioner PC-er årlig.

Et argument for å slutte med papir er å stoppe avskogingen. I Vest-Europa har skogvolumet økt med 30 % siden 1950 og det øker hvert år. Skogeiere i Europa fortsetter å plante skog fordi det finnes kunder for tømmeret; treforedlings- og trebearbeidende industri. Uten disse industriene hadde vi
ikke hatt det skogvolumet vi har i dag. I Norge bruker papirindustrien 10 % av den årlige tilveksten
i skogen. Utenfor Europa bruker Norske Skog tømmer fra plantasjer eller returpapir som råmateriale. Vi bidrar derfor ikke til avskoging.

Et annet argument for å slutte med papir er klimagassutslippene. Klimagass­utslippene ved papirbruk kommer vesentlig fra papirproduksjon. Klimagassutslippene fra elektroniske medier kommer vesentlig fra bruken, det vil si ved produksjonen av strømmen som driver elektronisk utstyr. En svensk undersøkelse av Moberg og medarbeidere sammenlignet klimagassutslippene ved daglig lesing av en trykket avis med lesing av den samme avisen elektronisk. Det viste seg at klimagassutslippene var av samme størrelsesorden. Forskjellene var avhengig av hvor lenge man leste på nett. Det kan nevnes at klimagassutslippene fra produksjon og distribusjon av en 200 g pocketbok produsert i Norge er ca. 40 gram CO2. Det tilsvarer utslippene fra å kjøre en bil et par hundre meter. En undersøkelse fra Harvard University i USA har funnet at klimagassutslippet
fra ca. 15 internettsøk tilsvarer utslippet fra produksjon av en trykket avis.

Elektroniske medier har fordeler på flere områder. Vi tror imidlertid på en fremtid for både elektroniske medier og papir, og det er behov for en bedre balanse i dialogen mellom disse
to mediene. Det er derfor å foretrekke at man benytter miljøargumenter som er basert på fakta istedenfor økonomiske motiver.

Kilde: NHO Grafisk
http://www.nhografisk.no/article.php?articleID=1659&categoryID=198